Sparing ved ekstra nedbetaling

Sparing the extra repayment

Det lave rentenivået gjør at du har gode muligheter til å spare betydelige penger. Når rentene er lave, får de fleste av oss mer å rutte med hver gang vi mottar vår månedlige lønn. Bruker vi disse ekstra pengene på å nedbetale lån raskere, vil gevinsten komme oss til gode både nå og i fremtiden. Men, det er ikke vilkårlig hvilke former for gjeld vi prioriterer. Skal du ha maksimalt utbytte av å nedbetale gjeld raskere, er du nødt til å prioritere rett med tanke på hvilke lån og kreditter du faktisk kvitter deg med først.

Når setter bankene ned rentene?

De aller fleste banker justerer utlånsrenten alt ettersom hva Norges Bank foretar seg. Når den såkalte styringsrenten (også kalt foliorenten) går ned eller opp, følger bankene etter i løpet av kort tid. Det betyr at rentene på for eksempel et boliglån eller et forbrukslån synker med noenlunde tilsvarende prosent som styringsrenten, eller øker, alt ettersom hva sentralbanksjefen bestemmer seg for. Denne justeringen kan skje når som helst, ut i fra øvrige svingninger i økonomien, men foretas normalt hver sjette uke.

Akkurat nå er styringsrenten særdeles lav, etter at den ble justert ned til 0,5% i mars 2016. Du får ikke en boliglånsrente på det tilsvarende nivået (bankenes inntjening er avhengig av en forskjell i deres favør), men kuttet i bankenes utlånsrente blir som regel temmelig likt kuttet i styringsrenten. I dag tilbyr de billigste bankene en boliglånsrente på rundt 2,5%. Det tilsvarende billigste boliglånet lå på rundt 3% før det siste kuttet i styringsrenten, altså ned med cirka 0,5%. Et rimelig forbrukslån uten sikkerhet, har en nominell minsterente på rundt 6,5%, der den inntil nylig lå på cirka 7%.

interest rate cutDette sparer du på selve rentekutte

Hva du sparer på et rentekutt, avhenger av lånebeløpet ditt. Om vi fortsatt forholder oss til et boliglån, vil for eksempel et lån på 1 million koste deg rundt 500 kroner mindre i måneden, når rentene går ned med 0,5%. Dette utgjør hele 6 tusen kroner i året. Har du to millioner i boliglån, kan du doble summen du sparer. Den samme regneøvelsen kan du gjøre for et billån eller et forbrukslån.

Du vil merke forskjellene også på det månedlige terminbeløpet, så lenge lånet er et såkalt annuitetslån. På slike lån endrer avdragsdelen seg i takt med renteendringene. Har du et serielån vil du fortsatt spare deg for mange penger på et rentekutt, men terminbeløpet endrer seg ikke. Du betaler i stedet ned lånet raskere, og henter dermed inn besparelsen til slutt når gjelda er oppgjort.

Spar enda mer med ekstra nedbetaling

Prognosene for styringsrenten er gode, sett fra bankkundenes ståsted. Norges Bank forventer at den vil holde seg lav i lang tid, og kanskje til og med bli negativ. For å illustrere de gode tidene for de med lån, anses en normal styringsrente for å ligge på rundt 4,5% til 5%. Dette gir oss en mulighet til å spare enda mer penger, ved å betale ekstra ned på lånene våre. Et godt råd er å ta den summen du sparer på den lave renta (i tilfellet med 1 million i boliglån, vil det tilsvare de fem hundre kronene du sparer på rentene), og bruke det til å betale ekstra ned på lånet. Lånesummen din reduseres da med tilsvarende, og du vil innfri gjelda raskere. Den tiden du sparte inn, betyr enn merkbar besparelse i totalkostnadene på lånet. Klarer du å betale ned med enda mer enn den nevnte besparelsen, tjener du tilsvarende mer i det lange løp.

Bruk arv og feriepenger til å spare

Det samme prinsippet gjelder dersom du for eksempel arver penger, eller får mer bonus eller feriepenger enn du trenger å bruke. Slike tilskudd av kapital er en gylden sjanse til å spare seg for fremtidige utgifter, og kan som vist ovenfor, også redusere dine månedlige kostnader. Har du en million i lån, og reduserer dette med femti tusen kroner som du fikk i arv, vil du kunne spare tusener av kroner dersom lånet løper over mange år. Slike innsparinger blir enda mer lønnsomme, dersom du har forbrukslån eller andre lån som er dyrere enn boliglån.

Betal den dyreste gjelda først

De fleste av oss har flere typer lån og kreditter. I tillegg til boliglån, er det vanlig å ha både billån, forbrukslån og periodevis kredittgjeld fra bruk av kredittkort. Rentene er som oftest svært forskjellige på disse låneproduktene, der boliglån og studielån gjerne er de billigste. Usikrede forbrukslån er normalt de dyreste av naturlige årsaker (bankene har tross alt ingen sikkerhet), selv om også disse bankene justerer utlånsrentene i forhold til  styringsrenten.

Du sparer mer ved å alltid prioritere å innfri de dyreste lånene raskest. Har du for eksempel boliglån, studielån, et lite forbrukslån og kredittgjeld, vil det sannsynligvis lønne seg mest å først kvitte seg med gjelda fra kredittkort, fordi rentene er høyest der. Deretter bør du prioritere å nedbetale forbrukslån raskere, før du kaster deg over boliglånet.

Et ekstra knep for bedre sparing

Om du er noenlunde i den situasjonen som beskrevet ovenfor (med flere typer lån, inkludert boliglån), kan det lønne seg å be om avdragsfrihet på det rimeligste lånet. Det vil normalt si boliglånet. Med avdragsfrihet i en periode, kan du bruke pengene som ville gått til avdragene, til å nedbetale raskere på et forbrukslån eller andre dyrere kreditter. Etter at disse er helt nedbetalt, kan du gjenoppta avdragene på boliglånet.